Hjernens hovedinndeling

Hjernen

Hjernebarken/Cerebral Cortex/Cortex Cerebri
Hjernebarken er det ytterste laget/overflaten av de to hjernehalvdelene. Hjernen består av grå substans som er rik på nevronenes cellekropper. Hjernebarken er 2-5 mm tykk. Hjernebarket er furet og furene som går nedover kalles sulci, og forhøyningene kalles hjernevindinger/gyri. Foldenes funksjon er å øke overflaten på hjernebarken, noe som gjør at det blir et høyere antall nervecellekropper i hjernen.

Neuropil
Neuropil er områdene mellom cellekroppen til nevroner i de delene av hjernen og ryggmargen (spinal cord) som består av grå masse. Dette området rundt nevronenes cellekropper består av umyeliniserte aksoner, dendritter og gliaceller (støtteceller). Disse områdene innholder et lavt antall med cellekropper (cell bodies). Områdene i hjernen med høyest andel nevropil er neocortex og olfactory bulb. Dette er området hvor synaptiske forbindelser blir formet ved hjelp av axoner og dendritter.

Hvit substans/White Matter
Består for det meste av aksoner (axons) og gliaceller, og regnes vanligvis for ikke å være en del av neuropil. Det er de myeliniserte aksonene som gjør den hvite substansen hvit. Lange aksoner som skal frakte informasjon fra cellekroppen er myeliniserte for at overføringen av signalene skal gå raskere. (Umyeliniserte aksoner er mer grå enn hvite. - Noe vi kan se i den grå hjernesubstansen som består mer av umyeliniserte aksoner enn myeliniserte aksoner)

Grå substans/Grey Matter
Grå masse i hjernen som består av cellekroppen til nevroner, neuropil (dendriter, umyeliniserte og myeliniserte aksoner, gliaceller (astroglia og oligodendrocytter) og kapillærblodårer. Fargen i det levende vevet er gråbrun og skyldel kapillærblodårer og cellekroppene som er grå. - Grå substans befinner seg i hjernebarken. Det finnes mer umyeliniserte aksoner i grå substans enn hvit da umyeliniserte aksoner er grå i motsetning til myeliniserte fibre som er hvite)

Hjernens oppbygning i forhold til ulike typer substanser
Hjernebarken består av grå substans som for det meste inneholder nervecellekropper og umyeliniserte fibre. Under hjernebarken det hvit hjernemasse som for det meste består av gliaceller og myeliniserte fibre som forbinder forskjellige deler av sentralnervesystemet. Den hvite massen er hvit pga den store mengdene med den hvite myelinen. Innimellom i den hvite delen av hjernemassen er det også innimellom små komprimerte områder med nervecellekropper (ganglier).





Diencephalon (mellomhjernen)g
Inkluderer thalamus, hypothalamus, epithalamus og subthalamus.

Prosencephalon (den framre hjernen)

Rhombencephalon (bakhjernen)


Thalamus
Består av ca 22 kjerner. Thalamus er involvert i bearbeiding av sanseinntrykk og styrer sensorisk integrering av syn og hørsel (ikke lukt).

Hjernen - Central Nervous System CNS

De ulike delene av hjernen (Sagittalt snitt)

Cingulate cortex

Cingulat cortex mottar informasjon fra thalamus og neocortex via cingulum. Det er en integrert del av det limbiske systemet. 

Hippocampus (lat. for "sjøhest")

har funksjoner i forhold til hukommelse og romlig orientering. Hvis hippocampus skades - som f.eks ved Alzheimers mister man evnen til å huske nye hendelser (anterograd amnesi) - Mens minner fra lenger tilbake  huskes normalt. Hippocampus mottar og bearbeider sanseinntrykkene og sender informasjonen tilbake til ulike deler av hjernebarken (neocortex) for langtidslagring - noe vi kaller konsolidering. Hippocampus har en høy forbrenning og energiomsetning. Hippocampus vil derfor være ekstra sårbar ved oksygenmangel i hjernen, og skades derfor lettere enn andre deler av hjernen. Noe som gjør at man etter alvorlige tilfeller av oksygenmangel kan oppstå hukommelsesproblemer mens andre kognitive funksjoner er relativt bedre bevart. 

Hvordan henger egentlig cortisol og oksygenmangel sammen - anoksi og hypoksi. 

Thalamus

Den psykopatiske bryteren

Link til artikkel


The psychopaths on/off switch for feelings

Moralske spørsmål ift psykopati

http://bigthink.com/daylight-atheism/on-the-morality-of-treating-psychopaths

Ulike typer psykopater

Det finnes ulike typer psykopater


ulike grader


løgn
samvittighet
manglende følelser

Noen psykopater kan bli bedre: Schema Therapy

Noen psykopater kan bli bedre mener David Bernstein, UM professor av Forensic Psychotherapy

http://www.efp.nl/sites/default/files/webmasters/pres_sessie_6_david_bernstein.pdf

http://schematherapymidwest.com/node/)
Pasted from an article from webpage (i will recapitate it later- just need in case
http://webmagazine.maastrichtuniversity.nl/index.php/research/mind/item/355-some-psychopaths-can-be-treated

“SOME PSYCHOPATHS CAN BE TREATED”

Although the claims are preliminary, the first results of his research on patients involuntarily committed for psychiatric treatment (TBS patients) are promising. David Bernstein, professor of Forensic Psychotherapy, may have found a treatment for even the worst cases of psychopathy: schema therapy. “The social benefits could be enormous”, he says.

New research by David Bernstein, who was recently appointed UM professor of Forensic Psychotherapy, challenges this theory. Bernstein is currently leading a large-scale study of over 100 TBS patients in seven TBS clinics. The preliminary results are promising. In their first group of patients, the team observed a faster decrease in the risk of recidivism. Crucially, this risk decreased the fastest in the group considered the most psychopathic – the very group often deemed untreatable. Bernstein stresses caution in interpreting the results, as they are not statistically significant and no fixed pattern has yet been established. “But if these results are confirmed for the entire research population, we will have found the first effective treatment for psychopaths.” This would be a real breakthrough for the field of psychopathy.

Vulnerable state

The treatment is called schema therapy, an integrated form of psychotherapy specially designed to treat personality disorders and ‘treatment-resistant’ patients. What makes this method unique is that it focuses not on unchangeable character traits, but on the patient’s emotional state. It uses a package of special treatment techniques, ‘limited reparenting’ being the most important of these. In establishing a relationship with the patient, the therapist assumes a parenting role. “Psychopaths are often antisocial and emotionally detached. They don’t trust anyone and refuse to cooperate”, Bernstein explains. “To gain their trust, the therapist adopts a caring and compassionate role.” The goal is to break through this emotional detachment and draw patients into a more vulnerable position, making them ‘softer’.

The next step is to teach patients how to discuss their emotions. This is done using the language of ‘schema modes’. A schema mode is an emotional state (intimidating, aggressive, manipulative) that can take over a patient temporarily and play an important role in violent behaviour. “Our hypothesis is that behind these extreme emotional schemas lies a more vulnerable side. That’s the key to accessing strong emotions. Many patients were abused or mistreated as children. The goal is to help heal these earlier wounds.” Further, the patient’s capacity for self-reflection is increased, and they learn to better control their frustrations and impulsive behaviours. “In short, schema therapy strives to transform a patient’s personality by changing their schema modes.”

David Bernstein (55) is professor of Forensic Psychotherapy, an endowed chair sponsored by Maastricht University and the forensic psychiatric centre De Rooyse Wissel. He received his PhD in Clinical Psychology from New York University in 1990 and moved to Maastricht University in 2004. He serves as chair of the Forensic Psychology Section in the Department of Clinical Psychological Science. His main research areas are personality disorders, psychological trauma and forensic issues. Bernstein is an internationally renowned expert in the field of schema therapy, an integrated therapy for personality disorders.

Kan psykopaten kureres/bli bedre?

Kan psykopaten kureres/bli bedre?

Hvordan oppstår narcissistisk personlighetsforstyrrelse NPD?

Hva er årsaken til narcissistisk personlighetsforstyrrelse?







http://www.recoveryranch.com/articles/mental-health-articles/brain-abnormalities-found-in-narcissists/

Hvordan oppstår psykopati

Årsaker til psykopati

• Genetikk
• Sosialt miljø i barndom
• Hendelser i voksen alder

Narcissistens hjerne

La oss nå se på narcissistens hjerne siden vi allerede har sett på narcissistens hjerne


... bilder med avmerkede områder - gulepenn i enkelt program

Psykopatens hjerne

psykopat-forskeren

Psykopatens Livsvalg

Hva er viktig for psykopaten

Kan en psykopat føle kjærlighet?

Kjenner psykopaten kjærlighet

Anmeldelse av bok av Lisbet F.Brudal

Det svir å være psykopat.

http://www.abcnyheter.no/borger/borgeranmeldelser/080221/det-svir-vaere-psykopat

Tanker rundt Lisbeth F. Brudals bok : Psykopat, historier fra virkeligheten, fagbokforlaget 07.

Lisbeth F. Brudal har levert en utfordrende, men også lettfattelig ( og derfor viktig) bok om psykopati. Psykopati betyr psykisk smerte. Det er denne smerten som stenger psykopaten ute og som gir manglende evne til empati. Psykopaten er et skadeskutt menneske; pga særdeles traumatiske opplevelser i barndommen. For eksempel opplevelse av avvisning fra foreldrene. Sjokkartede opplevelser i oppvekst og senere i livet kan også frambringe personlighetsavvik. Avviket fører til en avisning av sjelen og den syke her derved i liten eller ingen grad evnen til å oppleve fellesskap, kjærlighet. Noen er dog klar over sitt handikap og lykkes i å overleve ved å mime følelser og innlevelse. Noe de slettes ikke har. De har mistet sine ”speilnevroner”.

Hvordan var du når du var liten? Skjedde det noe traumatisk i voksen alder? Forandret du deg etter det traumatiske? Hvordan var følelsene etter traumet?

Psykopatene som alle andre higer etter kjærlighet. Der finnes en oppskrift for forebygging av psykopati: omsorg .Og den som vokser opp uten kan være ødelagt for livet

Blogg: Patologisk Psykiatri

Denne bloggen skal stort sett dreie seg om:

• Psychopati
• Narcissisme
• Posttraumatisk Stress-syndrom PTSD